Vegetar baby!

Martine kom til verden 29 november ifjor, altså snart 1 år siden. Jeg fødde på et sykehus her i Praha, ikke så langt unna fra der vi bor. Graviditeten og fødselen gikk veldig fint, men oppholdet på sykehuset var tøft. Etter vannet hadde gått, fikk jeg tildelt et fellesrom. Mannen min kunne ikke komme på besøk før fødselen var i gang; 20 timer etter vannet hadde gått. Jeg fikk kun møte han på gjesterommet, utenfor avdelingen. Fødselen gikk veldig fint og raskt, og vi fikk tilbringt lang tid med vidunderet før de kom å hentet henne. Min mann dro hjem, og jeg ble sendt til et fellesrom. Jeg sovnet raskt, og ble vekt 5:30. "Her er din baby" sa de, og la babyen til brystet mitt. Klokken 6 kom de å hentet henne igjen. Jeg klarte ikke helt å forstå hva de drev med før de kom kl 08:30, og sa; "Her er din baby"...  Jeg ble litt småkvalm. Hvorfor kunne jeg ikke tilbringe mer tid med henne? Fikk også info om at mannen min kun kunne komme mellom kl 15:00 til 19:00. Jeg ble engstelig, helt til mannen min snakket med en av sykepleierne. Jeg og Martine fikk en seng på et dobbeltrom, og der jeg kunne ha Martine 24 timer i døgnet. Jeg ble kjempe glad!

Jeg kunne ikke kommunisere med sykepleierne og hadde mange våkne netter. Jeg husker godt hodepinen som ble bare verre og verre. Det føltes ut som om at det var noen som presset ned fra toppen av hodet. Jeg fikk en rask undervisning for hvordan jeg skulle skifte bleie og vaske henne når mannen min var på besøk første dag, men jeg følte virkelig at jeg ikke hadde snøring på hva jeg drev med. Jeg fikk heller ikke til å amme de første dagene, og det hjalp ikke så mye på humøret det heller. Jeg ringte og skrek til min søster, mamma, pappa, stesøstre, venner og flere som var hjemme i kalde Norge. Det ga meg gode råd og beroliget meg. 

Etter et par dager kom det plutselig ut litt melk. Og ja, jeg må være ærlig... jeg har operert inn silikon. Jeg hadde ingen antydning på pupper på grunn av min sykdomshistorie og medisinering, og det eneste jeg ønsket var kvinnlige former. Jeg diskuterte og kranglet med en av legene på sykehuset i Trondheim, for hun mente at jeg kun kunne putte inn 100 ml på hver pupp siden jeg veide så lite.

Jeg gikk derfor til Aleris, og legen der sa at de kunne putte inn 400 ml. Jeg forklarte hva som hadde blitt sagt på sykehuset og spurte han hvorfor han kunne putte inn 400. Det kunne han ikke svare på, men han sa i en bi setning at han jobbet detid på sykehuset. Jeg fikset ny konsultasjonstime på sykehuset, men min 100ml lege hadde fødselspermisjon. Jeg krysset fingrene, og jeg ble veldig glad da jeg da jeg kom inn til kontoret. Der satt mannen fra Aleris. Jeg oppdaget at han var litt ut for komfortsonen da jeg satt meg ned på stolen med et smil om munnen, og spurte hvor mye han kunne putte inn her. Han klarte ikke å se meg i øynene, før han svarte; "vell.. vi kan vell maks gå 250..." Jeg ble fornøyd med det han svarte, og takket ja!

Så der ser man, privatklinikker går etter dine ønsker og sykehuset går etter din helse...

Men så tilbake til sykehuset i Praha. Jeg fikk til å amme litt, men ikke nok, og jeg fikk heller ikke til å bruke brystpumpen de hadde på sykehuset. Måtte derfor gi henne litt MME i tillegg. Og når jeg kom hjem, leide vi inn en vekt slik at jeg kunne holde rede på hvor mye hun drakk fra puppen og hvor mye MME hun trengte. Og det er noe jeg angrer litt på. Jeg ble helt koko! Hadde hun kun drukket 20 ml fra pupp og nektet MME, ble jeg super stressa. Jeg ammet og ammet, men til slutt hadde jeg kun 5 - 10 ml i hver pupp. Gikk derfor over bare til MME når hun var 3,5 mnd. Da ble hun plutselig en helt annen baby. Sov plutselig 12 timer i strekk, og drakk bra på dagene.

Hun startet med smaksprøver da hun ble 4 mnd, og da hun ble 6 mnd startet vi med grøt og middag. Jeg og min mann startet å lese oss opp om ernæring, for her er det ikke noe helsestasjon som jeg kan stille spørsmål til. Jeg prøvde å ta en prat med Martine's lege, men hun var ikke til stor hjelp. Hun sa bare til oss at vi må gi henne kjøtt. Jeg vurderer nå å gå til en ernæringsfysiolog bare for å få litt mer info.

Vi har nå lest oss opp på hva vi bør gi henne for at hun skal få i seg alle de næringsstoffene; vitaminene og mineralene hun behøver for å bli stor og sterk, og at hun ikke får noe mangelsykdommer. Ønsker derfor å skrive litt om hva hun får servert fremover. Ønsker gjerne kommentarer hvis det er noen som har spørsmål eller har noen tanker knyttet til det jeg skriver.

 

#gravid #fødsel #amming #bryst #silikon #MME #næringsstoffer #sykehus #praha

 

 

Pappa's tidlig stå opp uke!

Denne uken har vært helt fantastisk! Det er pappa's tidlig stå opp uke denne uken, og det er bare helt perfekt for meg! Jeg får sove lengre enn vanlig i mens mannen tar morgenstellet, og når jeg våkner får jeg servert en god frokost. Første dag var det smoothie bowl, andre dag var det eggerøre, tredje ble det omelett og idag ble det smootie bowl igjen. Perfekt start på dagen og kjempe godt. Blir spennende å se hva jeg får servert imorgen ;) I kveld skal jeg servere middag til pappan. Det er ufattelig lenge siden jeg har laget middag, så blir spennde å se det ferdige resultatet :P

#frokost #sove #smoothie #eggerøre #egg #omelett

 

Språkkurs app!

Ahoj!

Jeg har bodd her i snart 2 år, men kan nesten ikke et ord tsjekkisk. Jeg prøvde å gå på et kurs når vi flyttet hit, men det gikk ikke så bra. Vi var til sammen 4 personer i gruppekurset, og en av elevene var kamerat og jobbet i samme bedrift som min mann. Jeg følte virkelig at jeg hengte etter de andre, og jeg ble bare flau når jeg ikke klarte å svare på alle spørsmålene som lærern spurte. Jeg valgte derfor å avslutte kurset, og tenkte at jeg kan vurdere å begynne igjen når jeg ble litt mer vant til den nye tilværelsen.

Etter nesten 2 år, uten å lære nesten et ord tsjekkisk, har jeg nå valgt å prøve språkkurs app som jeg ble anbefalt av en fransk mann som vi møtte på kafeen på lørdagen. Appen heter: Mondly. Jeg prøver gratisversjonen, og hvis jeg ser at jeg lærer litt, skal jeg vurdere å betale 449 kr for full pakke i 1 år. Det er ikke så enkelt å lære tsjekkisk, når jeg til og med sliter med å lære nye ord på norsk etter hjerneblødningen. Jeg må vel bare ha repetisjon, repetisjon og mer repetisjon, så kan det hende et ord eller to lagrer seg i minnet.

Ønsk meg lykke til!

Pěkný večer!

#språkkurs #språk #tsjekkisk #mondly

Høst i Praha

Høsten,
høsten viser alt
høsten viser at vi lever
med farger

 

Livet viser alt
Livet viser at vi lever
med farger

 

Farger viser alt
Farger viser at vi lever
med høsten

 

Dette er et dikt jeg skrev når jeg gikk i 7ende klasse. Dette var mitt første og siste.. :P

Nå er høsten startet i Praha, og det er ikke lenge til vinteren kommer! Her i Praha kan det bli nokså kaldt, så jeg kan ikke si at jeg gleder meg så mye til det. Men jeg tror jeg er forberedt, for har kjøpt inn masse ullklær både på nett og sist gang jeg var i Trondheim, slik at lisja ikke skal fryse når kulda kommer. Krysser fingrene for at det blir en lik vinter som ifjor. Snøen kom og den ble liggende, noe som gjorde at det ikke ble så isende kaldt, minimum - 5. Hadde det vært kaldere, kunne ikke jeg og Martine hatt mulighet til å ha gått de fine turene vi gikk i parken. Vi går tur nesten vær dag i den fine Letna parken, som er rett ved der vi bor.

 

Når vi snakker om kulde, så var det ikke kaldt idag; 20 grader og skyfri himmel. Jeg og Martine gikk en liten tur i parken, og så dro vi hjem for å spise litt. Etter det vekte vi pappa for vi begge hadde så lyst å dra på kafe. På kafeen kjøpte vi musli med yoghurt og ingefær lemonade. Utrolig godt!

 

Nå er det snart ny uke, med nye opplevelser og muligheter!

 

 

#kulde #dikt #høst #praha

Babysvømming!

I dag var vi på babysvømming, og det gjør vi hver fredag kl 13:30. Der får vi god veiledning på hva vi bør gjøre for at hun skal føle trygghet og glede i vannet, nå og for fremtiden. Vi gjør øvelser med sang og lek, vi dykker under vann og vi gjør ulike øvelser for at hun skal bli godt kjent med vannet. Pappa bader med henne iblandt også. Svømmelæreren snakker kun tsjekkisk, så pappa må alltid bli med uansett, slik at han kan oversette hvis hun plutselig skal si noe viktig. I dag fikk jeg for eksempel beskjed om å ikke komme med mascara neste gang!.. Var svart over hele trynet, og jeg har en mann som ikke sier et pip :P Han sier bare at jeg er vakker uansett...

Når vi var der for første gang måtte vi finne på et signal som skal sies før vi helte litt vann over hodet hennes. Det er for at hun skal lære seg å holde pusten før hun dykker. Vi sier; "Martine, vann!" og så heller vi litt vann over hodet. Det gjør vi når vi bader henne vær kveld hjemme også. Det er bare 3 uker siden hun dykket for første gang, og hun var kjempe flink! Ble bare litt overasket.

Etter vi var ferdig med babysvømmingen idag, dro vi på restauranten som er i samme etasje. Der fikk vi servert en tsjekkisk rett som var blomkål og mandler med potet. Litt tørt...

Martine elsker babysvømming, så jeg tror hun gleder seg allerede til neste fredag!

Barnekafe

"Králík v rádiu" heter denne søte kafeen, som betyr: "Kanin i radio". For barn er dette et utmerket sted! De serverer mat, ulike drikker og utrolig gode kaker! Man kan sette seg med maten inne på lekerommet eller i kafeen, og du kan ta med barnestolen for å gi mat hvor som helst. På lekerommet er det en barnevakt som leker og gir masse oppmerksomhet til alle barna. Man betaler 50 cz per time, eller 25 cz hvis man kjøper mat for over 250. Kommer dere til Praha med barn, bør dere dra dit!

Jeg og Martine skal dra dit imorgen i mens hushjelperen vasker leiligheten vår. Hun kommer kl 11, og vi betaler kun 150 cz per time. Det vil si 50 nok! Hun kommer hver andre uke, og bruker som regel å vaske i 4-5 timer, så betaler kun 250 nok.

#barnekafe #kafe #lekerom #leke #vasker

 

Dagens drink!

Etter dagens lunsj som var brødskive med auberginsmør, laget jeg smoothie til Martine. Hun ELSKER smoothie!

Ingredienser:
2 dl vann
1 Banan
1 Eple
1 liten bit ingefær
2 Dadler
1/4 Honning melon
1/2 ts Spirulina/Chlorella
1/2 dl Blåbær
5 Jordbær

Det er mannen min som egentlig er smoothie fikseren. Han lager smoothie til seg selv, til meg og Martine vær dag. Men i dag er han syk, så det ble min oppgave å lage dagens smoothie. Jeg mikser alt i Vitamix'en (verdens mest geniale ting), og det blir smoothie etter 2 min. Kjempe godt og super enkelt! Jeg bruker å legge til litt mer vann i smoothien til Martine, så hun får i seg litt mer veske.

 

#smoothie #lunsj #frokost #frukt #spirulina #chlorella #kosthold
 

Fødsel i utlandet

Vi flyttet hit til Praha i desember i 2015, og jeg ble gravid 5 mnd senere. Jeg hadde følt meg litt merkelig rett før jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg frøs konstant og var en del sliiten.

Det hadde streifet meg at jeg var 5 dager på overtid, så jeg satt meg ned å snakket med et par venner på facebook og vi kom frem til at jeg burde dra å kjøpe en test. Jeg løp til apoteket, og kjøpte en 5 pack test for 90 cz, det vil si ca 30 norske kroner. Dro hjem og tok en test på badet om natten når mannen min lå å sov. Den viste selvfølgelig negativt. Ble selvfølgelig litt lei meg, så tok en test til bare for å være på den sikre siden. Den viste også negativt.

Dagen etter gikk jeg bare å så i søppelbøtten, og begge testene hadde gjort seg om til positiv. Jeg leste på forpakningen, og jeg tolket det som om at man burde se på resultatet før 5 min hadde passert. Ventet jeg lengre kunne det vise falskt resultat. Jeg måtte selvfølgelig bruke google translater, for ingen forpakninger her i Tsjekkia er skrevet på engelsk, så det kan godt hende jeg leste feil.. og at jeg burde ha tenkt motsatt.

Jeg bestemte meg for å ta en ny test om et par dager, hvis ikke tante rød kom. Men jeg klarte ikke å dy meg. Jeg måtte ta en ny test. Jeg ringte mine beste venninner, og tok en test når mannen min var på jobb. Og plutselig så jeg to streker.. Jeg var helt i 100!!

Jeg skulle treffe pappan til fosteret på en liten takeaway restaurant litt senere på kvelden. Jeg løp på butikken og kjøpte smukker og pakket det inn med testen, og jeg ga det til han når vi satt oss ned for å spise. Han ble ekstremt overasket. Jeg hadde aldri sett han så emosjonell noen sinne.

Graviditeten gikk veldig fint! Jeg hadde ingen problemer i det hele tatt. Ble bare veldig godt tatt vare på av alle legene jeg fikk tildelt fra min fastlege. Var på ulike kontroller kanskje 3 ganger i uken. Ble nesten litt for mye, men det var veldig godt å vite at alt sto bra til med både meg og fosteret. Jeg ble også innlagt tre ganger på sykehuset under graviditeten. Første gang var for å se om jeg hadde Lupus, noe de ikke tror. Andre gang var jeg i uke 32, og hadde 1 cm åpning og antydning på rier. Da fikk jeg magnesium intravernøst, og det ordnet seg. Tredje gang trodde de det var noe feil med hjertet. Jeg hadde bare sagt til gynekologen at jeg hadde litt problemer med å puste når jeg lå i sofaen. Da ble jeg innlagt på stedet, og de tok meg inn på intensivcare etter snodig resultat på EKG testen. Jeg tror det eneste som var feil, var at de hadde EKG test fra 1960 årene. Den viste ikke korrekt for sugekoppene datt av hele tiden.

Fødselen gikk veldig fint. Jeg la jeg ut et bilde av magen på facebook kl 00:15 og skrev at jeg var i uke 38 og at det var bare to uker igjen. 20 min senere satt vi å så "the good wife", og en av hovedpersonene ble drept. Akkurat da gikk vannet, og jeg var mer redd for at jeg hadde tisset på meg. Tenkte ikke en tanke på at kanskje fødselen var i gang. Jeg løp på do, og det var da jeg la merke til at kanskje fosteret ønsket å komme ut to uker før termin. Jeg ropte på min ektemann, og han tok det veldig fint. Han var utrolig rolig og stresset ikke i det hele tatt. Vi kom på sykehuset en time etter, og de tok monitortest og fant at jeg hadde 2-3 cm åpning. Mannen min ble sendt hjem og jeg fikk beskjed om å prøve å sove, men det gikk aldeles ikke. Rundt kl 13 begynte jeg å kjenne litt smerter nederst på ryggen. Min mann fikk ikke komme å besøke meg på det fellesrommet jeg var på, men han kom på sykehuset kl 15:00. Kl. 20:00 hadde jeg 5-6 cm åpning, og jeg kunne endelig gå til fødselsrommet. En time senere startet pushene, og hun var ute kl 21:43, 2610 gram og 47 cm lang.

Jeg og min mann fikk være på det rommet til sent på natten. De kom å hentet Martine i 3 tiden, og da fikk vi beskjed om at mannen min måtte kjøre hjem. Jeg fikk tildelt et fellesrom, hvor jeg sovnet ganske raskt. Kl 05:30 kom de inn med våre unger, og kl 06:00 kom de å hentet de. Kl 08:30 kom de igjen, og da hadde jeg en halvtime på å prøve å amme. Kl 09:00 kom de å hentet henne igjen. Jeg ble helt sjokkert og veldig lei meg. Det føltes ut som om at jeg var en ammedukke. Min mann hadde bare mulighet å komme på besøk mellom kl 15-19. Og sykepleierne var ekstremt irriterte over at jeg ikke snakket tsjekkisk, så det ble en del turbolens stemning mellom meg og sykepleierne når vi ikke kunne forstå hverandre. Det var ingen av sykepleierne som snakket engelsk. Jeg var stresset, redd, engstelig.. you name it.., helt til mannen min kom og ordnet et tomannsrom til meg, hvor jeg kunne ha Martine hele dagen og natten. Jeg ble overlykkelig, og da tok ikke lange tiden før jeg kunne føle mammainstinktet. Jeg hadde litt problemer med ammingen, så fikk ikke reise hjem før etter 5 dager.

En uke senere kom min mor til Praha. Jeg begynte virkelig å nyte å være mamma, selv om det ble mye tid som gikk med amming og MME. Mye skriking og lite søvn. Det var derfor utrolig godt og få hjelp de første ukene! Tusen, tusen takk mamma! <3

Hjerneblødning som 14-åring

Det var i julen 2002 min sykdomsfortelling startet. Jeg hadde følt meg ganske dårlig i en lengere periode, men trodde bare at det var på grunn av at jeg hadde dårlig kondisjon. Jeg husker godt de siste håndballkampene på slutten av året. Jeg fikk kjeft av min trener, for jeg klarte ikke å løpe langt. Løp jeg, fikk jeg pusteanfall og begynte å hyperventilere. Jeg gikk alltid en liten tur med hunden vår hver morgen før skolen. Tidligere klarte jeg å gå, løpe, springe, leke og gi hunden all oppmerksomhet den trengte. Det var bare noe som var feil; jeg klarte ikke å gå langt. Jeg lagde groper i snøen som jeg kunne sitte i, imens hunden løp frem og tilbake. Jeg hadde også lagt merke til noe merkelig rundt halsen min. Jeg spurte mine nærmeste om hvorfor jeg begyte å få mannehals, men ingen som la merke til det. Alt kom så snikende til, så jeg og de rundt meg ble bare vant til tilstanden. Det siste jeg husker var nyttårsaften 02-03. Jeg klarte ikke å holde kniven eller gaffelen. Jeg skalv.

4 Januar 2003 dro vi til legen. Vi var inne hos legen, og jeg husker han nevnte noe med stoffskiftet. Jeg skulle også ta et par blodprøver, og komme tilbake et par dager senere for å få svar på prøvene. Jeg og min mor gikk inn, og jeg fikk beskjed om å sette meg i en blå stol. De satt sprøyten inn, og begynte å tømme meg for blod. Det første vi ser er rosa. Blodet mitt var ikke mørke rødt, men lyse rosa.

Jeg fikk beskjed om å gå å legge meg på en sykeseng på et annet rom, imens de kontaktet legen. Legen min kom, og han sa at jeg må dra rett til sykehuset. Jeg hadde blodverdier under halve av det normale. 6,3 var verdien. Vi kjørte hjem for å hente det mest nødvendigste, og så kjørte vi til sykehuset. Jeg var egentlig glad for at jeg endelig fikk svar på hvorfor jeg hadde følt meg så dårlig. De prøvde ulike medisiner, og det var ikke den lange tiden før verdiene begynte sakte men sikkert å øke. Jeg fikk også beskjed om at jeg hadde fått "Graves sykdom". En stoffskifte sykdom som fører til struma og store øyne. Jeg begynte med tyreostatika for å prøve å normalisere verdiene. De prøvde å finne andre med samme sykdomskombinasjon, men de fant kun 3 andre i hele verden. Etter to uker på sykehus, ble jeg utskrevet. Jeg var hjemme og hadde hjemmelærer helt frem til påsken. Jeg var slapp og klarte fortsatt ikke å gå lange turer. Litt senere ble dagene "normale " igjen, og jeg følte meg som en av alle de andre frem til sommeren i 2003 startet.

19 juni 2003 var siste skoledag i 8'ende klasse. Jeg følte meg plutselig ganske så dårlig, så vi bestemt oss for å dra til legen. Tok blodprøver, og da fikk jeg beskjed om at blodplatene mine var veldig lave. Det normale er 300-400, og jeg hadde rundt 20. Jeg var en bløder. Jeg ble lagt inn, og de prøvde ulike medisiner uten hell. Ingenting fungerte. Etter 2 uker med prøving av disse medisinene, kunne jeg dra hjem på kveldene, sove der og komme tilbake til sykehuset på morgenen.

Så var det 3 juli. Vi var hjemme, og vi koste oss med grillspyd og film. Jeg begynte å få litt hodepine, så jeg tok to hodepintabletter. Det hjalp lite, så jeg gikk på soverommet til min mor for å sove. Min mor følgte etter. Plutselig husker jeg ingenting. Jeg hadde fått et anfall, og alt ble svart..

Jeg ble vekt litt over en uke senere. Jeg lå i en seng på et stort gult rom, og det var pipe lyder og masse ulike ledninger rundt meg. Det var ekstemt varmt. Jeg fikk ikke til å snakke, for jeg jeg lå i respirator. Hele familien min og bekjente var tilstede. Venner, besteforeldre, onkler, tanter, søskenbarn, stesøstre, søster, far og mor, men ingen untatt de nærmeste kunne komme inn på intensiven. De hadde skeivet nesten halve hodet mitt, borret og "bandasjert" blodårene som hadde sprukket sammen igjen. Min familie hadde fått beskjed om at det var kun 1% sannsynlighet at jeg skulle få hjerneblødning, og at det var 5% sjansje for at jeg skulle overleve.

Rehabliteringen var ganske tøff. Jeg lå der ganske så lenge, så jeg trengte fysoterapaut for å få styrket opp kroppen min igjen. Jeg fikk ikke til å løfte hode, sitte eller stå. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De brukte også en plasmaferese for å få blodplatene mine til å øke igjen. Blodplatene gikk opp til 200, men de gikk sakte men sikkert nedover igjen. De prøvde å ta ut respiratoren to ganger, men de måtte sette den inn igjen for jeg var ikke sterk nok. Siste gangen gikk det, og jeg kunne flytte til barneavdelingen igjen.

Samme dag som jeg hadde blitt sendt til barneavdeligen begynte jeg å kjenne at det var utrolig tungt å puste, og jeg så også på monitoren at jeg begynte å få oksygen mangel. Det gikk sakte ned fra 98, 80 til 70. Jeg husker ikke mer, men når jeg våknet var jeg tilbake i respirator på intensien igjen. De fjernet også skjoldbrukskjertelen, for de tenkte at de kanskje måtte sette respiratoren der istedet for i munnen. Noe de ikke behøvde, heldigvis. Jeg fikk beskjed om at de hadde trappet for brått ned med morfinen, så fikk derfor blodforgifting og at det var derfor jeg var tilbake til til det gule store rommet. Men jeg var heldig, jeg kunne vært død for lenge siden.

En ukes tid etter fikk jeg dra tilbake til barneavdelingen igjen, og et par dager senere skulle jeg og de nærmeste i familien kose oss med chicken tandori. Jeg hadde fått masse skrapelodd, og jeg satt å skrapet bokstavflax da jeg plutselig fikk et nytt anfall. Det så ut som et epilepsi anfall. Jeg husker ikke mer, før etter jeg våknet opp etter en en ny operasjon i hodet. Det var to absester i hjernen. De hadde operert bort den ene, og den andre fikk jeg medisin for.

Dagene gikk, og de var veldig usikkere på hva som kunne hjelpe for få blodplatene til normalen igjen. Plasmaferesen fungerte ikke mer, og jeg hadde blodplater på 2. Det siste de kunne gjøre var å fjerne milten. Hvis det ikke fungerte, fikk jeg beskjed om at jeg kom til å bli flyttet til Oslo for å bytte beinmarg. Vi krysset fingrene og tærne for at det gikk. Dagen kom, og jeg ble lagt på operasjonsbordet. Operasjonen gikk som planlagt og var vellykket. Jeg våknet på oppvåkningsavdelingen, men det eneste jeg husker var smerter. Stoore smerter. Jeg hadde så sterke smerter at jeg hadde overvåking 24 timer i døgnet. På nettene var det ei som satt ved siden av meg hele natten.

Etter en stund begynte smertene og gå over, og blodplatene mine ble ekstremt høye. Etter en stund begynte vi å forstå at det var milten som hadde vært hovedproblemet. Jeg begynte å se lyset i tunnelen, og endelig skulle jeg snart få dra hjem!

Siste dag på sykehuset var i slutten av september. Jeg satt på skolen i sykehusavdeleningen, og gleder meg stort til å komme hjem. Sykepleieren satt inn siste intravernøst og legen satt på andre siden av bordet. Vi snakket om stort og smått. Plutselig begynte jeg å kjenne at noe var riv raskende galt. Det føltes ut som om jeg skulle eksplodere. Kroppen ristet og jeg kjente prikkende følelse som startet fra benene og som gikk opp til hodet, og jeg kjente at det kom noe fra halsen; Melkesyre! Det rant melkesyre fra munnen, og jeg hadde kanskje en puls på 350. Plutselig hørte jeg at sykepleieren ropte: "Jeg har gjort en stooor feil!" Hun hadde gitt meg adrenalin istedet for den medisinen jeg skulle få. Hun ropte til legen igjen; "Kan hun døøøø??", og legen ropte tilbake; "JA!" Jeg husker ikke så mye mer enn at jeg ble lagt på en seng, og noen folk fra intensiven kom løpende. Jeg fikk noe over munnen, og det tok ganske lang tid før pulsen min var ned til normalen igjen. Men heldig som jeg var, fikk jeg dra hjem samme dag!

Etter hjerneblødningen har jeg fått problemer med å huske  og lære nye ord, og jeg ble også blind 1/4 del på begge øynene. Stemmen min ble også ødelagt fra respiratoren. Jeg har en ganske mørk og hes stemme nå, så det er mange som tror jeg er forskjølet. 

Det jeg fikk høre etter jeg hadde gjennomført videregående skole, var at min nevropsykolog hadde kommet frem til at det ikke var noe vits i at jeg skulle gjennomføre ungdommsskolen, videregående eller noe som helst etter jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg kom aldri til å lære noe nytt, hadde han sagt. Jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk høre om dette tidligere. Hadde jeg gjort det, hadde jeg gitt opp for lenge siden. Jeg er litt kry over at jeg klarte å gjennomføre ungdommsskolen, videregående, folkehøyskole og studie på Treider fagskole i Oslo.

Nå er jeg så og si frisk, men jeg er selvfølgelig litt redd for å bli syk igjen. Er også litt bekymret for at min datter skal få noe tilsvarende autoimmune sykdommer, men jeg kan ikke sitte å tenke slik. Hvis jeg gjør det, bruker jeg opp all min energi og krefter på noe som kanskje aldri kommer til å hende. Krefter som jeg kan bruke på å være ei god mor og lykkelig hustru i stedet! <3

Utrolig glad for at jeg fortsatt lever!

 

#hjerneblødning #sykdom #absest #autoimmunsykdom #blodforgifting #adrenalin #blodplater #rehablitering

 

Spirulina og Chlorella

Det er mange som er veldig skeptisk på ulike helsekost, som foreksempel spirulina og chlorella. Og ja, jeg var en av de. Jeg ble veldig skeptisk etter jeg i ungdomstiden startet med betakaroten (for å bli br... orange) som jeg kjøpte på en life butikk i Trondheim. Det var ganske høy dose, for de ble solgt i 9 mg i en periode. Nå er de fjernet fra markedet, og man har bare mulighet for å kjøpe 3 mg hvis man ønsker samme merke.

Jeg følte meg plutselig ikke bra. Jeg var kvalm og stort sett veldig sliten hele tiden. Jeg fikk ikke til å sove, for hadde veldig ubehag ved mageregionen. Jeg ringte legen, men fikk beskjed om at han ikke hadde noen ledige timer før om 3 uker, og at jeg ikke kunne komme å ta blodprøver før timen. Jeg ba på mine knær for å komme innom bare for å ta et par blodprøver, for jeg følte meg virkelig ikke bra. Etter en liten diskusjon kom vi frem til at jeg kunne komme. Jeg dro samme dag, og ventet på svarene dagen etter. Da var det fredag, men de ringte ikke. Helgen gikk og mandagen kom. Jeg forventet at de skulle ringe da, men det gjorde de heller ikke. Tirsdag dro jeg tilbake til legen, og tok med en ny urinprøve som var mørke brun. Jeg spurte med det samme om jeg kunne få svar på de blodprøvene jeg tok før helgen."Selvfølgelig," sa sykepleien, og skrev ut svarene. Hun så på arket og spurte forsiktig om jeg kunne gå å legge meg på sykesengen på et annet rom, så skulle hun kontakte legen min. Leververdiene mine var ikke bra. Hadde ALAT rundt 1700, og det normale er under 45. Legen min kom, og jeg fikk beskjed om å dra direkte til sykehuset. Min mor kjørte meg, og vi ventet på et venterom på gastro avdelingen. Plutselig la min mor merke til at øynene og hudfargen min var gul. Jeg lå på sykehuset i 3 uker før de fant ut at det var AIH. De testet betakarotenen, uten noe stort hell. De kunne ikke finne årsaken til at leveren min ble kronisk syk, men de sa at betakarotenen kunne ha vært en innvirkning. Jeg startet med prednisolon, og leververdiene sank forsiktig nedover til normalen igjen.

Det er derfor jeg er ganske skeptisk på helsekost. Jeg og min ektemann har lest oss godt opp på spirulina og chlorella, og jeg føler meg veldig trygg på disse to produktene fra disse to produsentene. Jeg så nettopp video på nutritionfacts.org, der han anbefalte oss om å holde oss unna spirulina. Innslaget var fra 2010, så vi forsto at vi måtte finne litt nyere og fresher'e fakta. Vi leste at det var en mikrocystiner i vannet der algene er, som ikke er bra for oss. I 2007 ble det testet 36 ulike produsenter fra kina, der 34 fikk stryk på grunn av at de hadde disse microcystiner i produktene sine. Det vil si over 90%. Det er derfor ganske strenge regler som skal følges nå. Produktetene blir testet i det europeiske laboratoriet for tilstedeværelse av tungmetaller, pesticider og også for mikrobiologisk og gjærkulturforurensning, og dette bør være merket på produktet eller produsentens webside.

Spirulina er en organisme som vokser både i fersk og saltvann, og det sies at spirulina er den mest næringsrike produktet man kan spise her på jorden.

En teskje (3 g) tørket spirulinapulver inneholder:

Generelt   Mineraler  
Kalorier totalt 10 cal Kalsium 10 mg
Kolesterol 0 mg Jern 9 mg
Karbohydrater - totalt < 1 g Fosfor 33 mg
Kostfiber 0 g Jod 15 µg
Sukker 0 g Magnesium 15 mg
Protein 2 g Sink 90 µg
Vitaminer   Selen 0,9 µg
A (som BetaKaroten) 11250 IE Kobber 20 µg
Vitamin K1 60 µg Mangan 0,4 mg
Vitamin K2 15 µg Krom 40 µg
Thiamin (B1) 3.5 µg Molybden < 12 µg
Riboflavin (B2) 140 µg Natrium 30 mg
Niacin (B3) 400 µg Kalium 60 mg
Vitamin B6 30 µg Karotenoider & fytonæring
Folat 6 µg Gamma Linolensyre (GLA) 32 mg
Vitamin B12 9 µg Zeaxantin 9 mg
Biotin < 1 µg Karotenoider totalt 15 mg
Pantotensyre 4.5 µg Klorofyll 30 mg
    C-Fykocyanin 240 mg
    BetaKaroten 6,75 mg
    Superoksid Dismutase (S.O.D.) 1080 IE

Spirulina har kraftige antioksidanter og har antiinflammatoriske egenskaper. Det har også vist seg at spirulina har gunstig effekt mot kreft og hjerte - karsykdommer. Studier viser også at det er bra for allergikere, redusere blodtrykket og kan være effektiv mot anemi. Det sies også at spirulina øker muskelstyrken og utholdenhet. Spirulina kan også senke blodsukkernivået betraktelig.

 

1 teskje (3 g) tørket chlorella pulver inneholder:

Næringsinnhold        
Protein   2 g   Vitamin B3 (niacin) 951 µg
Chlorella vekstfaktor (CVF) 360 mg   Vitamin B5 (pantotensyre) 128 µg
Nukleinsyrer totalt 207 mg   Vitamin B6 (pyridoksin) 79.8 µg
BetaKaroten (provitamin A) 3.2 mg   Vitamin B12   0.6 µg
Lutein   14 mg   Folat   72 µg
Øvrige karotenoider 1.7 mg   Biotin   6.3 µg
Klorofyll   119 mg   Vitamin C   1.86 mg
Kostfiber (AOAC måling) 246 mg   Vitamin E   630 µg
Fordøyelige karbohydrater 60 mg   Kalsium   9.4 mg
Fett   372 mg   Vitamin K   44 µg
Vitamin A (retinolekvivalent) 249 µg   Kalium   25.6 mg
Vitamin B1 (thiamin) 49.5 µg   Jern   4.9 mg
Vitamin B2 (riboflavin) 174.6 µg   Magnesium   9 mg

Chlorella kan bidra med å fjerne ulike tungmetaller i kroppen, og hjelpe med å holde immunforsvaret i et normalt nivå. Den kan også fremme vekttap og redusere aldringsprosessen, noe som gjør at du ser yngre ut. Det sies også at den kan bekjempe kreft, senke blodsukkeret og kolestrolet.

#spirulina #betakaroten #sykehus #mikrocystiner #AIH #chlorella

Mandel og Cashewsmør

Det er ikke vanskelig å lage sunt pålegg. Sett ovnen på 180 grader, og fordel cashewnøttene (500 gram) og mandlene (500 gram) på hver sin side av et stekebrett. La de steke i ovnen i 10-15 min.

Får du ikke kjøpt mandler som er skåldet, må du ha tålmodighet. Du starter med å koke opp vann i en kjele. Når det har kokt opp legger du mandlene i, og ta kjelen av platen. La de ligge i 10-15 min. Finn frem og fordel ca 100gram på et rent kjøkkenhåndkle. Gni av skallet, og legg de skålede mandlene på et nytt rent kjøkkenhandkle. Gjenta prosessen til du er ferdig. Tørkeprosessen vil ta 3-5 dager. Snu og vend på dem to ganger pr. dag.

Jeg har Vitamix, noe som er en av den mest nødvendigste tingen på kjøkkenet! Man kan lage uendelige ting, alt fra varme supper til sorbet. Ha i ca 2 dl vann og mandlene, og sett det på full styrke i 2 min. Gjenta det samme med cashewnøttene. Ferdig!

Nydelig pålegg til barn og voksne. Kan også blandes foreksmpel i grøt.

Lykke til!

#mandel #cashewnøtt #mat #pålegg #grøt #vitamix #skålde

Lunsj

Martine skal på 10 mnd kontroll idag. Til frokost ga jeg henne melk og grøt, og hun fikk to brødskiver med avokado og tomat+quinoa smør til lunsj. Jeg kjøper smøret på DM her i Praha, men tror det er mulig å få kjøpt noe lignende på Life eller annen helsebutikk i Norge. Hun elsker avokado, og smøret setter prikken over i'en.

#frokost #lunsj #barnemat #avokado #babymat

25 retter laget på en dag!

I går ble det laget til sammen 25 ulike retter. Jeg kokte grønnsaker og belgfrukter, og noe ble gratinert i ovnen. Jeg brukte kjøkkenmaskin eller stavmikser for å få det jevnt og uten klumper. Jeg kokte: Hvite bønner, linser, svarte bønner, røde bønner, kikerter, pastinakk, squash, søtpotet, rødløk, hvitløk, gulrot, potet, blomkål. brokkoli, sellerirot, stangeselleri, tomat og purre. Butternut squash og Aubergin ble lagt lagt i ovnen på 190 grader i 30 - 40 min. Linsene og bønnene la jeg i vann dagen før og kokte det i ca 50 - 60 min dagen etter. Begerne er fra Philips Avent. De er ideelle for både oppbevaring og mating av morsmelk og babymat. Kan både settes i mikrobølgeovn, vaskes i vaskemaskin og settes i vannbad. Det eneste man ikke bør gjøre er å sette begerne i en sterilisator. Det er for å unngå at de blir deformerte.

Er du usikker på om du bør unngå å gi barnet ditt belgfrukter, kan du lese mer om dette på disse to # # linkene.

En liten introduksjon!

Jeg flyttet til Oslo for å studere høsten 2012, og ikke lenge etter traff jeg en utrolig kjekk mann. Etter kort tid forsto jeg at det var han jeg ønsket å dele resten av livet med. Vi flyttet sammen etter to år som kjærester. I starten av 2015 fortalte han at han hadde fått jobbtilbud i Praha, og lurte på om jeg ønsket å være med. Det ble ikke mye om og men før jeg bestemte jeg meg for å bli med. Vi pakket og kjørte ned til Praha 1 desember. 

I april 2016 ble jeg gravid. Min graviditet var helt suveren. Jeg hadde ingen kvalme, oppkast, sykdom eller noe som helst under hele graviditeten, selv om jeg var satt som "kritisk pasient" på grunn av mine tidligere sykdommer. I juli 2016 ble vi forlovet og Martine kom til verden 29 november. Hun ble døpt og vi giftet oss i Eztergom katedralen i juni i år. 

Vi bestemte oss for å bli vegetarianere rett før vi flyttet. Jeg fant fort ut at det var et godt valg. Jeg følte meg veldig bra og resultatene på blodprøvene ble plutselig mye bedre.

Jeg tenker derfor å dele min datters oppvekst. Hva hun får servert til mat blir hovedtemaet.

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017
hits